En rettferdig og grønn omstilling - 2. innspillsrunde til Ap's neste stortingsprogram
Vi viser til forslag sendt inn fra Forum for grønn vekst i Oslo Arbeiderparti rundt første innspillsrunde, ”Innspill til klimapolitisk plattform for Arbeiderpartiet 2021 til 2025”. Her er en kortversjon av dette forslaget, i form av ti punkter for grønn vekst. I tillegg kommer her innspill på
Utenrikspolitiske prioriteringer i et klimaperspektivNaturkrisen må få samme prioritetEnergipolitikk
1. Utenrikspolitiske prioriteringer
1.1. Klima- og miljøspørsmål som prioritert sak i utenrikspolitikken
Klima- og miljøspørsmål må gjennomsyre norsk utenrikspolitikk, som den mest eksistensielle og akutte utfordringen Norge og verden står ovenfor i det neste tiåret. Statsministeren må selv ta ledelsen, ha klima- og miljøspørsmål som fast dagsordenpunkt i alle sine internasjonale samtaler, og sørge for at alle deler av norsk internasjonal virksomhet gis en sterk klima- og miljøpolitisk profil. Klima- og naturmålene må stå øverst på prioriteringslisten når nye handels- og investeringsavtaler skal inngås, i bistandspolitikken, i internasjonale samarbeid om forskning og utvikling og alle bilaterale og multilaterale avtaleinngåelser. Arbeiderpartiet bør utarbeide en ambisiøs plattform for 2021-toppmøtene om biodiversitet i Kunming og klima i Glasgow. Norge må både være villig til å lede an, og investere den nødvendige politiske kapital i å skape bred politisk oppslutning på sentrale områder. Noen bidrag bør vi yte uansett, andre bidrag bør vi gjøre betinget av at andre land også stiller opp.
1.2. Statens Pensjonsfond – Utland (SPU)
SPU spiller allerede en viktig rolle i bærekraftsspørsmål gjennom sitt arbeid for mer transparens, bedre corporate governance, og tydeligere bærekraftsprinsipper i selskapene det investerer i. Som sådan har fondet allerede en internasjonal lederrolle. Dette bør det bygges videre på. Det finnes i tillegg ytterligere potensiale for å vurdere å 'spisse' deler av SPUs portefølje mot sektorer der det a) trengs enorme investeringer for å få på plass sentrale deler av bærekraftsagendaen og b) der det også er en akseptable risikojustert avkastningsforventning. Det er avgjørende at SPUs eventuelle rolle i slike initiativer styres av NBIM på en profesjonell måte basert på Stortingets føringer.
1.3. Handelspolitikk
Verdensøkonomien er avhengig av handel. Et velfungerende internasjonalt handelsregime er bra for alle, ikke minst for åpne, små økonomier som Norges. Samtidig vil det være svært vanskelig og unødvendig dyrt å nå klimamålene i Paris-avtalen og bærekraftsmålene uten at det globale handelsregimet blir justert og hvor en vektlegger bærekraftsprinsippene i større grad. Dette kan gjøres uten å hindre utviklingsland i å styrke sine eksportnæringer. Og det kan gjøres uten å skape unødige handelshindringer eller –diskriminering. Norge bør være en pådriver i dette arbeidet.
1.4. Ren og Fornybar Energi-satsing
Det aller viktigste globalt i klimapolitikken er å fase ut kull raskt. I dag bygges det knapt ny kullkraft i Europa og USA, men Kina, Japan og Sør-Korea finansierer mye nytt kull i Asia og dels Afrika. Fornybar energi er nå lønnsomt stort sett overalt dersom man legger til grunn 'normale' kapitalkostnader. Dessverre er investeringsbehovet størst i land der kapitalkostnadene også er høye – hvilket favoriserer investeringer i fossilt brennstoff fremfor fornybar. (Som har høye initiale investeringskostnader men svært lave driftskostnader.) Kapitalkostnadene bør kunne reduseres kraftig ved å redusere risiko og risikopersepsjoner gjennom bredt anlagte avtaler på høyt nivå og med bred internasjonal deltakelse. Norge er godt posisjonert til å bidra i en slik innsats.
1.5. Tropisk skog
Uten å stoppe og over tid reversere tropisk avskoging vil vi ikke nå klimamålene i Paris-avtalen, og alle bærekraftmålene vil undergraves. Norge har på dette grunnlag gjennom klima- og skogsatsingen – som ble etablert og gitt sin unike struktur under Stoltenberg II – gått i spissen for å få på plass et internasjonalt regime for resultatbasert internasjonalt samarbeid for å redusere og over tid eliminere tropisk avskoging. Dette regimet er nå i all hovedsak på plass. Det som mangler er troverdige kilder til storskala, langsiktig, forutsigbar vilje til å betale for resultatene. Norge bør – sammen med sine nærmeste samarbeidspartnere Frankrike, Tyskland og Storbritannia samt med store selskaper – gå i spissen for å få dette på plass.
1.6. Klimanøytralitetsforpliktelsen
Norge har en forpliktelse om å bli klimanøytral innen 2030. Dette innebærer at Norge, i tillegg til de kutt vi tar hjemme og som del av EUs 'klimaboble', skal bidra internasjonalt med ytterligere kutt tilsvarende gjenstående utslipp. Denne forpliktelsen er et potensielt kraftfullt virkemiddel for å bidra til høyere ambisjoner i klimapolitikken i andre land. Spesielt kraftfullt vil det være om oppfyllelsen av klimanøytralitetsforpliktelsen knyttes til eksempelvis klima- og skogsatsingen. Arbeiderpartiet bør gå inn for at klimanøytralitetsforpliktelsen innføres gradvis gjennom 2020-tallet, slik at denne innsatsen igangsettes allerede nå, og at den videreføre etter 2030. Det vil gjøre Norge til en langsiktig og forutsigbar partner for land som ønsker å heve sitt ambisjonsnivå med hensyn til utslippsreduksjoner.
1.7. Bærekraftig finans
Endringer i hvordan verdens finansmarkeder og finansielle systemer fungerer, og praktiske nyvinninger for å sikre tilstrekkelig store investeringer i det grønne skiftet er avgjørende for å lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet og bevaring av natur. Dette gjelder både tiltak for å slutte å investere i det som ødelegger miljøet, og for å investere mer i det som er miljøvennlig. Norge har forutsetninger for å lykkes med å bli en enda sterkere pådriver på dette saksområdet. Det vil forutsette at det settes opp en sterk prosjektorganisasjon, med tverr-departemental støtte inkludert fra finansministeren, klima- og miljøministeren, utviklingsministeren, utenriksministeren og statsministeren.
2. Naturkrisen er like viktig
Verden står i dag oppe to store kriser – en klimakrise og en krise knyttet til tap av natur og biologisk mangfold. Kampen mot klimaendringene får stadig mer støtte og oppmerksomhet, selv om det fortsatt er behov for å styrke innsatsen i betydelig grad. Naturkrisen har i langt mindre grad fått den oppmerksomheten den behøver. En årsak til det er at naturen er svært sammensatt og at det har ikke vært klare nok svar på hvordan biologisk mangfold skal vektlegges mot andre hensyn. Der klimakrisen i hovedsak innebærer å stoppe utslippene av en håndfull skadelige gasser, er naturkrisen langt mer kompleks. Økosystemene i Norge består av titusenvis av arter som samspiller i økosystem vi ikke fullt ut forstår, men som vi vet yter avgjørende tjenester til naturen og samfunnet. Disse artene og økosystemene er under stadig økende press fra menneskelig aktivitet, der tusenvis av små inngrep hver for seg ikke utgjør et kritisk problem, men som samlet sett utgjør en betydelig trussel mot naturen. Det er en kjensgjerning at tap av habitat er den viktigste trusselen mot biologisk mangfold, og at vi i dag ikke har en samlet oversikt over hvor mye verdifullt naturareal som blir endret eller ødelagt i Norge i dag.
Som et svar på disse utfordringene vil Arbeiderpartiet ta initiativ til:
At det gjennomføres en «Naturkur» - en bred, faglig gjennomgang og kartlegging av hvilke tiltak som gagner både naturmangfoldet og klimaet
At det gjennomføres en kartlegging av behovet for styrket kompetanse eller endringer i dagens forvaltning av natur
At innsigelsesretten gis tilbake til Fylkesmennene og at kommunenes miljøavdelinger styrkes
At det utarbeides konkrete og målbare målsetninger som kan bidra til å beskytte og styrke naturmangfoldet i Norge.
At eksisterende systemer for kunnskapsinnsamling om naturmangfold og trusler mot dette samles og styrkes
3. Grønn omstilling er ny industrireisning
Norge skal det neste tiåret gjennom en omstilling fra en økonomi basert på storsysselsetting og verdiskaping i petroleumssektoren, til en mer variert næringsstruktur med stort innslag av grønne næringer. Hvis vi ikke starter nå, risikerer vi at omstillingen blir brattere og mer uforutsigbar for Norge på et senere tidspunkt. Klimarisikoen knyttet til investeringer i olje og gass øker år for år, og dyre prosjekter langt mot nord er i overhengende fare for å bli såkalte «stranded assets». Men forvalter vi den høyteknologiske kompetansen vår fra oljebransjen klokt og bygger nye grønne, industrier på skuldrene av denne, kan vi gå styrket inn i 2020-årene. Hydrogen:- Legge frem konkrete ambisjoner for en norsk hydrogenindustri, og koordinere virkemiddelapparatet slik at norsk hydrogensatsing kommer i gang, samt gi investeringsstøtte der det trengs- Skape etterspørsel etter grønt hydrogen gjennom å sette systematiske krav i offentlige anbud, til f.eks. anskaffelse av ferger, hurtigbåter, tungtransport og langdistansebusser- Etablere forretningsmodeller og kompetanse for å produsere og skalere opp grønt og blått hydrogen samt ammoniakkproduksjon, som også kan eksporteres til andre land Grønn industri:- Tilrettelegg for eksisterende industri ved utbygging av fornybar kraft, realisering av en verdikjede for CO2-håndtering, og oppbygning av nye verdikjeder for utslippsfritt hydrogen og industriell bruk av biomasse (bioøkonomi).- Tilrettelegg for ny grønn industri i Norge ved å gjøre nye industriarealer tilgjengelig, og bygg ut infrastruktur for kraft- og CO2-håndtering, - Sørge for gode støtteordninger for å drive grønn innovasjon, pilotprosjekter, oppskalering, markedsintroduksjon og eksport av nye grønne industriløsninger- legge frem en strategi med virkemidler for å gjøre våre viktigste landbaserte industrigrener utslippsfrie- etablere virkemidler som stimulerer mineralutvinning til havs og videre satsning på ulike former for bærekraftig havbruk
3.1. Fornybar energi er nøkkelen
Fornybar energi er motoren i det grønne skiftet. Vi trenger nok fornybar kraft til ny industrireisning og næringsvirksomhet når færre er ansatte i den tradisjonelle petroleumsindustrien, vi trenger fornybar kraft til å elektrifisere større deler av transporten, industriprosessene og olje- gassproduksjonen, og vi trenger fornybar kraft og gode mellomlandsforbindelser på veien mot et utslippsfritt kraftsystem. Samtidig må vi legge til rette for videre utbygging av fornybar energi på en måte som tar hensyn til lokalsamfunn og kommuner, og som ikke har for store negative konsekvenser for natur og miljø. Vannkraft:- Sikre at det lønner seg å oppgradere og fornye eksisterende vannkraftproduksjon- Sikre at vannkraften i utgangspunktet ikke beskattes strengere enn andre fornybarteknologier- Sørge for at nye vilkår for vannkraftverk ivaretar en god balanse mellom hensyn til lokalmiljø, biologisk mangfold og friluftsliv, og hensynet til fortsatt høy fornybar kraftproduksjon, fleksibilitet, forsyningssikkerhet og flomdempingsevne.
- Sikre nok egenkapital til Statkraft slik at selskapet kan satse på fornybarprosjekter både i Norge og utenlands.
Vindkraft på land:- Legge til rette for en moderat videre utbygging av vindkraft på land- Sikre gode konsesjonsprosesser slik at lokalsamfunn og kommuner involveres på et tidlig tidspunkt, og der det tas hensyn til natur, miljø, biologisk mangfold, friluftsliv og annen næringsvirksomhet- Sørge for at kommuner som frigir areal til vindkraftutbygging sitter igjen med en forutsigbar skatteinngang fra prosjektet, f.eks gjennom en naturressursskatt Havvind:- Ha et mål om å bygge 5 GW havvind på norsk sokkel innen 2030- Dimensjonere virkemiddelapparatet slik at nye prosjekter kan realiseres raskt- Vurdere å utlyse nye områder på norsk sokkel, også under petroleumsloven, dersom strømmen fra havvind skal gå til å elektrifisere oljeplattformer- Støtte innovasjonsprosjekter som ser på hydrogenproduksjon fra havvind- Legge til rette for og koordinere utbyggingen av offshore nett, slik at vi får nok fornybar kraft offshore til elektrifisering av plattformer og andre formål Energieffektivisering:- Forsterke virkemiddelbruken slik at vi når målet om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse innen 2030- Ha som mål at offentlige byggeprosjekter etter 2025 skal ha plusshusstandard eller høyere klima/miljøstandard- Legge til rette for økt egenproduksjon av strøm fra husholdninger og næringsbygg, for eksempel fra solceller. Utenlandskabler:- Legge til rette for at samfunnsøkonomisk lønnsomme kabler til utlandet bygges i kommende Stortingsperiode med Statnett som eier